Sigurd Lund Røer

Sigurd Lund Røer

NM fra sidelinjen

Postet av Sigurd Lund Røer den 10. Jan 2018


Det har vært en trøblete periode i skisporet og nå går jeg også glipp av sesongens hovedmål. For å forklare hvorfor jeg ikke er på start i helgen har jeg gått litt tilbake i tid, og prøvd å beskrive hvordan jeg har opplevd de siste månedene.

Jeg starter med å gå noen måneder tilbake i tid. Både sommeren og høsten gikk treningsmessig veldig bra for min egen del. Jeg fikk gjennomført så å si alt jeg hadde planlagt, og tester viste at jeg var på et bedre fysisk nivå enn tidligere. I slutten av oktober var seniorgruppa til BSK på barmarkssesongens siste samling i Mallorca. Her ble det lagt ned mye god trening, og personlig gikk samlingen veldig bra. Fysisk følte jeg at jeg var der jeg burde noen uker før sesongstart og jeg gledet meg til vi snart skulle begynne å gå skirenn.

Etter at vi kom hjem fra Mallorca var det tid for å begynne å trene på snø, og det var fine forhold på Sjusjøen allerede fra starten av november. Den første uka på ski gikk fint, men mot slutten av uka begynte jeg å bli tett og jeg tenkte at jeg kanskje var på vei til å bli forkjølet. Jeg tok et par rolige dager, og følte at jeg klarte å «lure» meg unna noe ordentlig sykdom.

Deretter kom sesongåpningen på Beitostølen. Man er alltid spent før sesongens første skirenn, men jeg fikk ikke spesielt gode svar under åpningshelgen. Resultatene jeg leverte var under det jeg hadde håpet på, men kanskje enda verre var det at følelsen begge dager var veldig tung. Kroppen fungerte dårlig og jeg kom ikke opp i puls. Jeg kunne likevel ikke grave meg ned etter to dårlige skirenn i november, og valgte å se fremover.

Onsdagen uka etter rennene på Beitostølen våknet jeg opp med puta full av blod fra øret. Etter en tur til legen fikk jeg beskjed om at hadde væskedannelse/betennelse i mellomøret på begge sider, og på høyresiden hadde trommehinnen sprukket. Å få væske/svette inn i mellomøret kunne visst skape problemer for balansen, så jeg ble pent nødt til å ta det med ro noen dager. Sesongens første Norges Cup på Gålå gikk jeg derfor glipp av.

Etter noen rolige dager fikk jeg klarsignal fra legen om at jeg kunne begynne å trene igjen. Det var da ca. 2 uker til 15.-17.desember og Skandinavisk Cup i Finland, og jeg trente bra og relativt mye i denne perioden. I ettertid ser jeg at jeg egentlig var ganske idiot som trente såpass mye rett etter en sykdomsperiode, men jeg responderer normalt sett bra på å trene ganske mye, så i mitt hode trodde jeg at det var det riktige å gjøre for å komme i best mulig form til helgen i Finland. Det viste seg å være feil, og 3 av 3 renn i de finske skoger gikk skikkelig dårlig. Jeg hadde bare et gir, fikk sprengsyra med en gang jeg gikk over i-3 og kom ikke skikkelig opp i puls.

Etter helgen i Finland innså jeg at noe ikke var helt som det skulle. At mange norske skiløpere går fortere enn meg er ikke noe nytt, men det var ikke bare resultatene i skirenn som var dårlig, følelsen under hard trening var også helt merkelig. Helt siden den første «lille forkjølelsen» i starten av november har jeg kun hatt et gir på hardøkter og blitt veldig fort stiv på trening over I-3. Fire dager etter hjemkomst til Norge kjørte vi en laktattest løp på mølle og resultatet der var skremmende dårlig. Jeg hadde gått fra å ha 12 km/t i terskelfart på 10% stigning i slutten av oktober til å nå bikke terskel ved 9,5 km/t.. Det er veldig stor forskjell, og sånn sett er det ikke rart jeg har gått sakte i skirenn.

Det meste tyder på at jeg i løpet av november har gått på en treningssmell. Kanskje har jeg trent og presset meg med en infeksjon i kroppen uten å ha vært klar over det eller så var jeg kanskje for ivrig i etterkant av ørebetennelsen. I sånne situasjoner er det vanskelig å vite hva som er det riktige å gjøre, men etter en rolig juleferie med lite trening har jeg de siste 10 dagene kommet i gang med trening igjen. Jeg hadde et håp om at det skulle holde for å bli «NM-klar», men etter gårsdagens laktattest kommer dessverre årets NM for tidlig for min del. Det er fremgang fra forrige gang jeg testet, men fortsatt lang vei igjen til resultatene jeg hadde i høst.

NM er en folkefest, og for veldig mange skiløpere det største man går i løpet av sesongen. Det er kjedelig å stå over sesongens hovedmål når jeg egentlig føler meg frisk og den rolige treningen går fint. Samtidig vet jeg at jeg fortsatt ikke er på et fysisk nivå som er godt nok for å prestere der jeg ønsker. Innerst inne ser jeg også at å dunke på med en rennhelg etter en måneds tid uten hardøkter og renn kanskje ikke er det lureste. Hadde det kun vært opp til meg selv hadde jeg kanskje kjørt på, men denne gangen innser jeg at det kanskje kan være lurt å lytte til de rundt meg også. Nå får jeg se fremover og prøve å ta riktige valg slik at jeg blir klar til senere skirenn som kommer.

Jeg reiser likevel til Gåsbu i morgen for å hjelpe til litt med skitesting, i smørevogna og lignende. Når jeg ikke får gått selv er det hyggelig hvis jeg kan være til hjelp for mine klubbkamerater i BSK, og jeg håper gjengen får vist hva de er gode for i løpet av helgen!   

//Sigurd




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline